Ferie - del 2

Dette innlegget blir egentlig litt en mølje av bilder som jeg ikke har blitt publisert enda.

Her er meg og Claire ute på jakt etter bosted, da vi fant et par veldig store edderkopper rett over hodeputene våre. Det som hovedsaklig skiller edderkoppene her fra de hjemme er ikke det at de er større eller mer hårete, men at de HOPPER rundt istedet for å krype. Det er grunn nok for meg til å ikke sove sammen med dem. Vi tok med myggspray, sengetrekket (dynen) og snek oss inn i en av villaene...

Her koser vi oss i det store bassenget vi hadde i villaen. Meg, Njård, Alexander og Dag på bildet.

Sander og Alexander.

Svein, Dag og Mari.

En av de mange stedene vi var ute og spiste på Gili. Noe som kanskje ville irritert mange er at indonesere har en litt annen normal i restauranter. Her er det nemlig normalt at noen får maten før de andre, at det er mange feil på regningen og så videre. I tillegg er det sånn at de fleste steder er ikke taxes og services med i prisen, så det legges på etterpå. Taxes er alltid 10%, mens services kan variere fra 5-11%. Sistnevnte er svært ofte lite fortjent etter min mening... 

Simon!

Siste frokosten vår på Gili Trawangan i Kelapa Luxury Villas. Vi fikk frokost inkludert i prisen, så lenge vi bestilte den dagen før. Da kunne man velge mellom en kurv med diverse brødsorter og et fat med frukt, eller toast med egg tilberedt etter ønske + tilbehør etter ønske (bacon, pølser, sopp, bønner etc) eller tradisjonell indonesisk frokost med kjøtt og ris. Til alle alternativene kunne man også velge mellom eple eller appelsinjuice og kaffe eller te. Namnam.

Ellers kunne man også bestille mat når man ville fra menyen som lå på kjøkkenet vårt, så kom de til villaen med det for oss. Man kunne bestille BBQ, diverse kylling og biff-retter, pasta, barnemenyer og dessert. Maten var veldig god! I tillegg hadde vi minibar i kjøleskapet hvor vi kunne forsyne oss, og bare ringe for å få de ansatte til å fylle på når det ble tomt. Vi kunne også ringe for å få dem til å rydde opp etter vi hadde spist, eller for å vaske selv om det uansett ble gjort en gang om dagen. 

De reklamerer med gratis internett, men når vi prøvde å logge inn ble vi ofte avvist, så i praksis hadde vi ikke internett de to siste dagene, men hvem trenger vel det når man lever slik som vi gjorde?

Veien mellom villaene.

Veien vi gikk for å komme oss til båten vår. Det tok bare ca 20 min eller så, trengte ikke hest slik som lokalbefolkningen innbiller oss. Dette var etterhvert blitt en veldig kjent vei for oss da det var den vi måtte sykle ned for å komme oss til "byen" (en lang vei med små boder langs), hvor alt av butikker, barer og stranden var.

Her er Anders som viser oss et trylletriks!

Noen av oss ble med Idrett og Personlig trener-elevene da de feiret at de var ferdige med eksamen. Jeg turte å ta med meg kameraet ut, men da undervannskameraet som ikke koster så mye og er mye mindre enn det andre kameraet mitt. Er dårlig kvalitet, men er ihvertfall bedre enn ingenting.

Veronika og min kjære romvenninne Vivi.

Njård og Malin.

Her var vi på German Beer Garden, som er i gåavstand fra hotellet vårt. Her fikk man billige drinker og kunne spille biljard.

Frida og Anne.

Jeg er ikke så mye på stranda, men her er en av de mest populære strendene, Double Six. 

Jeg var der sammen med Ragne, Marianne og Vivi.

Jeg sovnet i solen og endte opp med et helt utrolig nydelig solbrilleskille, jippi...!

Nå har skolen startet igjen, og vi har begynt på Ex. Fac. som så langt virker veldig interessant. Vi har fått oversikt over hva vi skal ha om de forskjellige dagene og jeg kjenner at jeg gleder meg!

Ferie!!

Da var Examen Philosoficum overstått, så etter en lang uke med hardpugging er det endelig tid for ferie! Vi har 10 dager med fri, så fra lørdag til torsdag skal vi oppholde oss i Gili Trawangan, en av de tre paradisøyene Gili, bare et par timer med båt fra Bali.

Jeg har lovet å vise denne busken, så her er den. Det er en del av et tre som har vokst seg inn i taket over dusjen vår.

Siden jeg var for sen å levere klærne mine til vaskeriet så måtte jeg se meg nødt til å vaske klærne selv i badekaret. Da følte jeg meg som en ordentlig husmor. Ulempen er bare at siden luften er så fuktig her i Bali, tar det ufattelig lang tid for klærne å tørke. Det tok rundt 15 timer før undertøyet (!) var tørt.

Kvelden etter eksamen dro en del av oss til Mormors hus, en norsk restaurant hvor man kan spise norsk mat. Nesten alle valgte å spise taco, som var utrolig godt!

Etterpå var det norske vafler!

Morgenen etter var det på tide å dra, så vi ble hentet klokken halv 7 om morgenen, kjørt med buss til kaia, for så å ta båt i ca to timer.

Før vi dro til Gili, stoppet vi i noen få minutter i Lombok, en stor øy som virker å være mye vakrere enn Bali.

Første jeg la merke til på Gili, var at rundt hele stranden lå det døde korallrester som lignet veldig på bein eller deler av skjeletter.

På Gili finnes det ingen biler eller motortransport, så vi måtte desverre ta en av de mange hestetaxiene som er her. Det var første og siste gangen jeg vil ta det her. De må springe i en intens varme, med en vogn som er dårlig festet og vipper opp og ned så hesten må hoppe da alt trykket til tider havner på magen deres. Hvis de får pause, så tilsier det å få lov til å stå i ro til neste kunde kommer, og er de heldig er det skygge der. Heldigvis har vi tilgang til sykler på villaene vi skal bo på, så vi slipper å bruke hestene.

Da det var fullbooket på villaene, bodde jeg de to første nettene på et bittelite hotell bak villaene. Nettene og dagene ble tilbrakt på villaene sammen med de andre som hadde fått plass der, så det var egentlig litt bortkastet. Men dyrt var det ikke, da det var ca 200 kr for to netter per person for luksusen dere ser på bildet over.

Rommet! Det ser idyllisk ut med første øyenkast, men det var store edderkopper og tusenben på innsiden av myggnettingen og ellers omkring i rommet og.

Dusjen var en hyggelig overraskelse, da dusjhodet faktisk er festet i en høyde som det går an å dusje under! På Ananda (der vi bor når vi studerer) er dusjhodet festet i midjehøyde.

Utsikt fra rommet.

For å komme seg til stranden må man gå igjennom et langt øde område.

 

Litt morsomt må man jo ha det.

Vakre, deilige strender. 

Etter en nydelig frokost så gikk vi tur rundt hele øyen, som tok 3,5 timer, inkludert at vi stoppet for å se på ting og tang og for å spise. 

De er gode i engelsk her...

En annen ting med øya er at det er en moské her, som med jevne mellomrom synger ut bønnesanger på høytalere, slik at alle på øyen kan høre dem. Hvor vakkert det er trengs ikke kommenteres.

Vi stoppet for å spise på en irsk restaurant/bar som het Tir Na Nóg, med denne utsikten.

Mmm, ananasjuice.

Chicken sweet and sour, sinnsykt god, og veldig mettende. I motsetning til å være hjemme i Norge hvor det er hverdagskost for meg å bli mett av maten, er det relativt uvanlig at det skjer her, så å være stappmett var faktisk veldig ubehagelig, men definitivt verdt det.

Jeg vet ikke hvor godt det vises på bildet, men noen steder her har de slike trær, fyllt opp med flipflops. 

Apropos flip flops, så var det det vi gikk rundt i, så føttene så ikke ut etterpå.

Her er Frida og Tirill, som virkelig nyter tilværelsen.

For å komme oss til hotellet, må vi gå igjennom dette beitemarket bak villaene. Noen ganger står kyrne sånn fint plassert midt i veien, så man må skremme dem vekk. Ser dere den sorte litt bak i bildet til venstre? Det er oksen, og den er glad i å stirre sint på de som nærmer seg flokken... 

Bortsett fra det er kyrne her mye vakrere enn de som er hjemme i Norge, de er mer elegante og hjortelignende, med en mye mer gylden og fin farge.

Rett over romdøren sto denne karen. Han var rundtomkring 30-35 cm lang, mye større enn de små gekkoene som vi ser overalt ellers.

Mandag var det på tide å bytte over til en seksmannsvilla, så vi forlot denne lille oasen for et mye bedre sted. De jeg skulle dele hus med var Vegard, Ragne, Elise, Claire og Marianne.

Stoooort basseng!

Vi hadde også de bortimot største sofaene jeg har sett.

Guttene storkoste seg i bassenget! Her er Simon, Alex, Dag og Bendik.

Alle ble servert kokosnøtter som "velkomstdrink". Ikke det verste jeg har smakt, men ikke det beste heller.

Her lever vi første klasse! Her kan man slappe helt av, roe seg ned og nyte stillheten og godt samvær. Det beste er at vi enda har flere dager igjen her i paradiset! Jeg elsker livet!