Neste helg sto jeg tidlig opp, fordi jeg trodde at vi skulle til et tempel som het Padang-padang (Det høres litt ut som et tempelnavn, sant?). Det viste seg imidlertid å være en strand, som jeg fant ut akkurat tidsnok til å skifte.
Det var en lang tur dit, da hovedgaten var stengt pga en minnesermoni på tiårsjubileet for bomben i Bali. Det tok oss nesten tre timer med innleid bil. Vel fremme ble vi møtt av en lang trapp ned.
På stranden var det både store firfirsler og ville aper.
Idyllisk, eller hva?
Vi var skeptiske til å bestille mat på "restauranten" der, men pannekaken jeg ble servert var overraskende god!
Så begynte vi å leke med undervannskameraet mitt.
Padang-padang.
Selv om det på overflaten var idyllisk, var bunnen noe helt annet.
Denne gangen ble jeg ikke solbrent, og var godt fornøyd etter en dag på stranda!
Turen hjem var kortere, og tok bare en time, som ble brukt til å sove.
Skikkelig fin strand ..ser ut som du kosa dæ ... Klem fra mamma
ReplyDeleteGodt å sjå at du kosa dæ. Og det va ei fin strand :-)
ReplyDelete